"VOLDENS HISTORIE" AV EDOUARD LOUIS

En sterk historie om voldtekt.
Edouard Louis slo igjennom 22 år gammel med den selvbiografiske romanen "Farvel til Eddy Bellgueule", en bok om oppveksten i en liten by i Nord-Frankrike, preget av mobbing og en homofob familie som skammer seg over sin feminine sønn. 


Hans andre roman "Voldens historie" er også selvbiografisk. Julaften 2012 blir Louis sjekket opp på gata i Paris og velger å ta med seg Reda, som han kaller seg, hjem. De prater og har sex. Men da Louis oppdager at Reda har stjålet iPad'en og mobiltelefonen hans og konfronterer ham med det, snur alt. Reda blir voldelig og tar kvelergrep og truer ham med pistol, før han tilslutt voldtar Louis. Andre del av boken handler om møte med politiet , når Louis etter mye tvil velger å politianmelde hendelsen. Han vet at Reda, sønn av en fattig innvandrer fra Algerie, har hatt en vanskelig oppvekst. Det er én av grunnene til at han nøler med å anmelde. Han forstår overgriperen.  Å bebreide seg selv, og ikke ønske å politianmelde, er reaksjoner vi vet preger mange kvinnelige voldteksofre. At en mann velger å stå fram med sin historie og sine følelser  etter en voldtekt, er i seg selv verdifullt. Igjen bruker Edouard Louis sitt eget liv til å belyse mer generelle samfunnsproblemer. Dette er på ingen måte en feel-good roman, men en velskrevet bok om et viktig tema.

Biblioteket har begge bøkene til Edouard Louis, "Farvel til Eddy Bellgueule" og "Voldens historie" på norsk. [Boken er anmeldt av Ingeborg Sæther].

Verdens poesidag

Poesiens dag 21. mars
Verdens poesidag ble lansert av UNESCO i 1999. "FN ønsket å støtte og hylle språklig mangfold og gi en sterkere stemme til de mange truede språkene i verden."
Poesiens dag blir feiret på skoler og kulturelle arenaer rundt om i hele verden. Dagen gir oss en anledning til å fokusere på diktning og muntlig overføring. Det gir oss en anledning til å framføre dikt og å lære om dikt som kunstart. Poesi er i stadig utvikling.



På poesiens dag var elevene på Foss videregående så heldig å få Bjørn Berge (litteraturviter med mastergrad i poesi) til å fortelle litt om hvordan poesien har utviklet seg fra 1950-tallet og fram til i dag. Foredraget het  "Rim og Rap".  Som eksempel trakk han fram Onkel P's "Styggen på ryggen" med en filmsnutt fra nettopp denne teksten. Elevene fulgte interessert med. Vi kan trygt si at dikt fremdeles er en kunstform som appelerer til ungdommen.

Ungdommens kritikerpris

Ungdommens kritikerpris 2017
- gikk til Nina Lykkes: "Nei og atter nei".
Romanens hovedperson er Ingrid gift med Jan og deres to gutter som begynner å bli litt for store til å bo hjemme. Men konflikten er mellom Ingrid og Jan og et ganske klassisk sådan. Jan forelsker seg i et noe yngre kvinnemenneske som er gammel nok til å ønske seg et mer stabilt samliv, mens Jan på sin side finner det han søker. Men temaet i boken er ikke bare ekteskapsproblematikk, men også hva som er meningen med livet og hva med de to halv-voksne guttene som får alt servert og slipper å forholde seg til livet i sin alminnelighet. For ungdommene satte det i gang en del tankeprosesser og boken fikk derfor "Ungdommens kritikerpris". Biblioteket har boken. De andre nominerte bøkene er:

Terje H. Larsen: Angiveren, Vigids Hjorth: Arv og miljø, I.Johansen: Bungalow, Kjartan hatløy: Den kvite vegen , Marco Blatt: Varsjøen, Gro Dahle: Søster og Victoria Kielland: Dammyr.


NB: Ungdommens kritikerpris deles ut hvert av en jury med bare ungdommer.
I tre intense måneder leser og diskuterer de åtte nominerte bøker.Dette gir dem en anledning til å diskutere bøkene og reflektere over innholdet. Ungdommene har etterhvert opparbeidet seg en anerkjennesle for arbeidet de gjør og mange følger med på hvilke bøker ungdommene velger som sin favoritt. [Utstilling på biblioteket]

Kvinnedagen

Kvinnedagen 8. mars

8. mars ble erklært som den internasjonale kvinnedagen i forbindelse med FN's internasjonale kvinneår i 1975.
Men allerede i 1910 vedtok en kvinnelig sosialistisk kvinnekonferanse i København å innstifte en årlig kampdag for kvinner.
Først fra 1970-årene ble kvinnedagen markert slik vi kjenner 8. mars i dag. Da gikk flere kvinnerforeninger som Kvinneforbundet, Kvinnefronten, Norsk Kvinneparti, Nyfeministene, Oslo Kvinnesakforening [m.fl.] sammen om å arrangere et demonstrasjonstog.
Utover 1980- og 1990-tallet ble oppslutningen rundt 8.mars-toget noe varierende. Men i 2014 skulle det igjen bli aktuelt å mobilisere. Bare i Oslo samlet demonstrasjonstoget 11.000 deltakere og på landsbasis deltok opp mot 30.000 personer. Da helseministeren sendte ut et forslag å gi leger reservasjonsrett på høring, ble det møtt med kraftige protester. Det hele endte med at regjeringen måtte heve forslaget. Biblioteket har utstilling av bøker om og av kvinner på biblioteket denne dagen.