Ungdommens kritikerpris 2018

Vinneren i år ble Demian Vitanza med boken: "Dette livet eller det neste". Boken handler om den norsk-pakistanske Tariq fra Halden som reiser til Syria som fremmedkriger. Han vil kjempe sammen med de muslimske opprørsgruppene mot Assad's regime. Etter 2år kommer han tilbake til Norge og

han blir dømt for  terrorisme og må sone i 8 år. Det er i fengselet Demian Vitanza treffer ham. Her intervjuer han Tariq for å fortelle hans historie. Tariq vokser opp i Halden. Her kommer han inn i et kriminelt miljø. For å komme ut av dette miljøet, blir det å reise ut som fremmedkriger en "redning". Han ser andre i miljøet orienterer seg mot islam og det er lett å knytte kontakt med de som kjenner noen som allerede har reist. Radikaliseringen gjør at han bryter med det kriminelle miljøet i Norge. Men mer enn en religiøs overbevisning (fundamentalistisk) ligger en søken etter egen identitet. Han vokser opp i et samfunn som er fremmed for hans foreldre, hans religion er islam, han er litt pakistansk og litt norsk, - eller "han faller mellom alle stoler." Juryens begrunnelse er: "Selvom boken fokuserer mye på forståelsen og går i dybden på kompliserte hendelser, er den lettlest. - Og så er det en utrolig vikig bok.". Ungdommens kritikerpris deles ut av Foreningen "!Les" m.fl. Boken kan lånes på biblioteket.
Hammer, S.(2018,15.03.)En roman som gir svar, Klassekampen.  Hentet fra URL:
https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05501020180315444831&serviceId=2[Lesedato 15.03.2018]

8. mars

Allerede i 1910 ble den internasjonale kvinnedagen stiftet i København. Den var først og fremst en aksjonsdag  for kvinners stemmerett.
På denne tiden var det flere kvinneforeninger i Norge, bl.a.: Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Kvinnesaksforening og Landskvinnesakforeningen. Noen eksisterer den dag i dag. Men det var først på 1960-tallet den nye kvinnebevegelsen oppsto slik vi kjenner den i dag. Den hadde sitt utspring i studentmiljøene. Etterkrigstiden var preget av store endringer i næringslivet. Det var
nå vanlig at også gifte kvinner tok seg lønnet arbeid. Dette var arbeid som krevde utdanning og kvalifikasjoner. Utover på 1970-tallet fikk kvinnebevegelsen et større oppsving. I 1972 arrangerte Kvinnefronten sitt første demonstrasjonstog i Oslo. 1975 var FN's internasjonale kvinneår og kvinnesaken ble satt på dagsordnen. Det har aldri vært så stort demonstrasjontog på 8. mars som i 1976, hvor hovedparolen var: Ja til selvbestemt abort.

Utover 1980- og 1990 tallet var interessen for kvinnesak mindre. Mange mente mye var oppnådd angående kvinners rettigheter og frigjøring. Men i 2014 var igjen kvinnene på barrikaden, da for å protestere mot forslaget om fastlegers reservasjonsrett angående abort.  Fremdeles er det et stykke igjen til full likestilling både når det gjelder lønn, rettigheter og holdninger.
Gratulerer med dagen alle jenter!
Nørve, S.(1980).Nye kvinnebevegelsen. I Pax, (bd. 4, s. 531-539). Oslo: Pax.
Utstilling av bøker om og av kvinner på biblioteket.

Lyrikk-lunsjer i mars

FN's Verdens poesidag er 21. mars. Dagen ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med denne dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.

I 2012 startet vi med lyrikk-lunsjer her på Foss og for oss har mars blitt en måned i poesiens tegn.  Bibliotekaren ønsket at biblioteket skal være et sted for litteraturformidling og dramalærer (Aase Magnhild) ønsket en "scene" for sine elever. En dag i uken i midt-timen gjøres lesesalen i biblioteket om til en "bokcafé".  Elevene på musikkfag (drama) framførerer dikt de har funnet fram til på biblioteket. Av og til velger elevene dikt etter forskjellige temaer. Noen elever velger å sette musikk til og de har brukt alt fra keyboard, gitar og fiolin til trommer. Enkelte elever leser egne dikt. "Slam-poesi" er også et begrep elevene har stiftet bekjentskap med.

Neste lyrikk-lunsjer er 7. mars og 15. mars.
Http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_poesidag [Lesedato 01.03.2018]