Jul på biblioteket

JUL er egentlig et navn på en nordisk hedensk fest. Den ble feiret rundt vintersolverv. Solen snur og vi går mot lysere tider. Festen skulle være en takk til gudene for et godt år og det beste av mat og drikke ble satt på bordene.
Julen slik vi feirer den i dag har med innføringen av kristendommen å gjøre. Julen ble til minne om Jesus fødsel. På 300-tallet ble bestemt at 25. desember (altså 1. juledag) er Jesus fødselsdag. Det følger med mange skikker rundt julefeiringen. Advent, feiring av St. Lucia, julenissen og julegaver, julekort, juletre, julenek, julekaker, julesanger osv.  Juleheftene er også blitt en tradisjon. Her finner man gjerne historier og eventyr som H.C.Andersens "Den lille piken med svovelstikkene" , Asbjørnsen og Moes "Julebesøket i prestegården", Alf Prøysens "Matja Madonna"  og "Snekker Andersen", Amalie Skrams "Karens jul", Barbara Ring "Itte no' knussel" og Leo Tolstojs "Den gamle skomakeren".  Men vi har også gode bøker som Kjell Aukrusts "Ludvigs jul" og Jostein Gaarders "Julemysteriet".  God jul 💖

Bokanmeldelse av Auroura D. Archer

Sapiens av Yuval Noah Harai
Sapiens er en populærvitenskapelig bok skrevet av forfatteren Yuval Noah Harari.
Legg historie og samfunnsfagsbøkene til side og ta frem Sapiens i stedet. Ved første øyekast

vil du kanskje tenke at det må være en utrolig kjedelig og treig bok om menneskets historie. Det kan jeg enkelt motbevise. Boken går akkurat passe sakte og akkurat passe kjapt igjennom alt som er å vite og det beste med den, er at den er spennende. Jeg vil anbefale denne boken for folk som ønsker å bli fascinert og underholdt med noe som faktisk er nyttig å kunne noe om. Det er virkelig noe å lære av hver eneste setning. Derfor er det en bok jeg anbefaler alle å lese.

Jeg har nå kommet litt over halvveis i oppfølgeren Homo Deus og jeg mener at den også er spennende og like godt skrevet. Men jeg skulle ønske at den flyttet enda litt fortere inn på temaet om fremtidens Sapiens, sånn som den lover.
Kanksje det bare er jeg som ikke forstår at det er det han har snakket om hele tiden. Men jeg skulle virkelig ønske at det var enda mer fokus på fremtid, forskning og teknologi.
Bokanmeldelsen er skrevet av Aurora Archer. Hun får en bokpremie og vi gratulerer med beste bidrag.

Bokanmeldelser på "Fossekallen"

Hei, Vil du være med å skrive bokanmeldelse på bibliotekets egen blogg?

Du trenger ikke skrive veldig langt, men si litt om hvorfor du likte boka eller ikke likte boka. Du må gi en begrunnelse og gjerne et terningkast.  Svarfristen er 8. desember og kan sendes på e-mail til: gro.brugard@osloskolen.no eller lever bokanmeldelsen på biblioteket. Den beste bokanmeldelsen legges ut på bloggen. Det holder med å skrive fornavnet ditt.  Beste bidrag får bokpremie 😊

Brageprisen 2017

Brageprisen 2017 gikk til Olaug Nilssens: Tung tids tale. Boken handler om en trebarns mor, hvis første barn viser seg å være autist. Hvordan skal du klare å oppdra et barn uten språk, men som tyr til slossing og skriking for å uttrykke seg? Hva gjør en når naboer og venner ikke lenger orker å høre om alle dine problemer? Tittelen er hentet fra Halldis Moren Vesaas dikt "Tung Tids Tale."

Fagvalg

Det er tid for å bestemme seg for hvilke fag man skal velge til neste skoleår. Hvilke fag er man interessert i ? Hvilke fag er de mest hensiktemessige i forhold til det man vil studere senere i livet? "Valgets kvaler" blir det i alle fall.  Men det kan være greit å begynne med å bla litt i lærebøkene og gjøre seg litt kjent med hva faget går ut på. 
 Mange fag er populære som psykologi, sosiologi og sosialantropologi, rettslære, politikk og menneskerettigheter, entreprenørskap og historie og filosofi. Men også realfagstudier som matematikk, kjemi, biologi, fysikk og informasjonsteknologi er populære her på Foss. Elever som foretrekker språkfag kan foruten engelsk, ta italiensk fram til nivå II og velge mellom fransk, tysk og spansk helt til nivå III.  Biblioteket har utstilling av lærebøkene fra og med 27. november og fram til og med 8. desember.

75 år siden deportasjonen av norske jøder 26. november 1942

Den største deportasjonen av norske jøder under den 2. verdenskrig, skjedde 26. november 1942. I alt ble 529 jøder fraktet ut av landet med skipet Donau. De fleste norske jøder ble sendt til Auschwitz. Den eldste var 81 år og den yngste var spedbarn. Det var kun 38 norske jøder som overlevde konsentrasjonsleirene i Tyskland. Uten norsk politi og drosjesjåfører hadde det ikke vært mulig å utføre denne deportasjonen.  Det var norske nazister som sørget for å få oppdraget gjort. Etter krigen ønsket styresmakten og distansere seg fra krigen og rettsoppgjøret omfattet i svært liten grad nordmennenes medvirkning til forvisningen av jødene. Dette ble svært tydelig i rettssaken mot inspektør Knut Rød i Statspolitiet. Han hadde det øverste ansvaret for beslaglegning av jøders eiendom, formuer og arrestasjoner av jødene som førte til deporteringen. Han ble frikjent i retten. Jødenes krigshistorie ble ikke anerkjent av historikere og andre før lenge etter krigen. [I:Store Norske Leksikon]

Nominerte bøker til Bokhandlerprisen 2017

Hver høst er det en rekke kåringer av Årets beste bok. Vi  har bl.a. Nobels litteraturpris, Nordisk Råds litteraturpris og Bokhandlerprisen. Følgende bøker er nominert til Bokhandlerprisen:

Egeland, Tom: Lasaruseffekten

Tom Egeland regnes for å være Norges svar på Dan Brown.

Bjørn Belto arkeolog og hovedpersonen i Tom Egelands bøker, er denne gang på jakt etter De dødes bok. Men det viser seg at det er flere som er ut i samme ærend og hvem er egentlig hans oppdragsgiver?
Bøkene til Tom Egeland finner en under kategorien "okkulte thrillere".

Flatland, Helga: En moderne familie:
Torill og Sverre har vært gift i 40 år, men nå vil de skilles. Boka handler mer om barnas reaksjoner på skilsmissen enn forholdet mellom foreldrene. Liv som er eldst har alltid hatt foreldrene som rollefigurer og når de skilles, mister hun holdepunktet i sitt liv. Ellen har alltid vært for selvrealisering og har ventet med å få barn. Nå sier den biologiske klokken stopp og hun føler det dobbelt opp å miste familien. Håkon den yngste, har så vidt flyttet hjemmefra i en alder av noen og trevde. Han møter en jente og blir for skikkelig forelsket, men får han henne? Boken stiller mange spørsmål og kanskje mest av alt, hvordan lever vi våre liv.

Kjærstad, Jan: Berge
Et bestialsk mord er begått i Nordmarka og det er ingen hvem som helst. Den drepte er en høyt profilert AP-topp og fire i hans nærmeste familie. Boken fortelles gjennom 3 personer. Ine Wang journalist og som nå endelig får et "scoop" å skrive om. Tingrettsdommer Peter Malm som helst vil leve et anonymt liv og tilbringe tiden på baren på Grand Hotel og Nicolai Berge som er tidligere kjæreste til Storefjelds datter Gry.  Boken regnes for en av Kjærstad's beste.

Lunde, Maja: Blå
I 2015 ga hun ut "Bienes historie" som ble en bestselger. Denne gangen er det ikke biene, men vann i alle mulige former.En av hovedpersonene Signe (70 år)  legger ut på en reise med seilbåten sin "Blå", vekk fra sin barndomsbygd på Vestlandet.  Parallelt følger vi David som sammen med sin datter, er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa og hvor vann ikke lenger er noen selvfølge. Boken handler igjen om klima/bærekraftig utvikling og om hva vi må gjøre for å ta ta vare på jordkloden for å overleve.

Tiller, Carl Frode: Begynnelser
Hovedpersonen Terje ligger på dødsleiet og livet hans fortelles fra slutt til     nettopp "Begynnelser". Han ser tilbake på sin oppvekst med en alkoholisert mor, en far som forsvant veldig tidlig og en bitter søster. Om Terje selv får vi høre om en som er genuint opptatt av naturen og de utrydningstruede insekter, amfibiedyr, blomster og planter.Tiller regnes for å være en forfatter som best beskriver sinnets sårbare sider og de vanskelige relasjoner mellom menneskene og hva er det egentlig som former våre liv?

Teige, Trude: Pasienten
Journalisten Kaysa Coren har igjen fått nytt oppdrag. Denne gangen er det Julia (18år) som forsvant sporløst etter en kveld på bedehuset i en liten bygd på Sunnmøre. Etter mange år blir saken tatt opp igjen og nå fører sporene til Dikemark Sykehus i Asker. Her får vi høre om Gunnar Lauritzen med kallenavnet "Krøsus". Han har vært på Dikemark i over 50 år og det siste han sier på dødsleiet er: "De dreper pasienter her"  ....

Slam-poet Fredrik Høyer i klassene 1E og 1F

Fredrik Høyer er ingen lett mann å få tak i. I høstes har han hatt forestillinger på Amfiscenen på Nationaltheateret med forestillingen "Grønlandsutraen". Vår dramalærer Aase Magnhild fikk nyss om "en ung glad mann fra Drammen" som jobbet med slam-poesi. Vi kontaktet "Den kulturelle skolesekkens bonusproduksjon" og fikk Ja til å dekke honorar til et besøk av Fredrik Høyer. Slam-poesi har sitt utspring i Bronx (Manhattan), New York og ble først framført på jazz-klubber på 1980-tallet. Den tar utgangspunkt i hip-hop-kulturen og det er en blanding mellom rap, poesi, stand-up, "spoken word" og monolog.Teksten handler gjerne om hverdagslige hendelser som de fleste kan kjenne seg igjen i. Men det legges en god del vekt på framføring av teksten og det skal være  "rytme" i "diktet". Han viste noen klipp fra kjente slam-poeter og framførte også et utdrag fra sin egen forestilling "Sjæl".

Dette til stor jubel for elevene. På slutten av foredraget fikk elevene stille spørsmål og noen var så ivrige at de slo av en prat med Fredrik Høyer etterpå. Deretter var det skriveøkter med Fredrik Høyer tilstede, på de respektive klasserommene. Dette skal elevene fortsette med også på fredagen og kanskje ser vi noen "slam-poet spirer".

Temadagene 19.-20. oktober

Grünerløkka-prosjektet
Hver høst er det temadager på Foss vg skole. Første klassene har Grünerløkka som tema. Elevene fikk en grundig gjennomgåelse av temaet av faglærer. Oppgavene var: Å bo, Arbeidsliv og Kultur/mangfold på Grünerløkka. Mange elever fant vegen innom biblioteket, før de gikk ut for å intervjue beboerne på "Løkka". Elevene fikk også besøke Arbeidermuseet.

(Dette er bare et en del av utstillingen.
Bøkene er utstilt på et bord ved siden av)

Bokanmeldelse

"Alle disse dagene" - en samtidsroman/krim fra Oslo

Tove Braathen er norsklærer på Edvard Munch videregående skole. Hun har skrevet sin første bok, romanen "Alle disse dagene". I boka følger vi livene til tre forskjellige personer: Evy, pensjonert flyvertinne, Sara, som lever i et ulykkelig ekteskap og Sigurd Huse, nyskilt politietterforsker. Det som knytter dem sammen er etterforskingen av en drapssak, der Saras fosterdatter Em spiller en viktig rolle. Em holder på med fordypningsoppgave i kriminallitteratur og Sara finner noen skremmende bilder på Em's pc. Den røde tråden i boka er etterforskingen av mordet. Men vel så viktig som krimplottet er bokas skråblikk på "den vellykkede vestkanten", der alle bokas hovedpersoner holder til. Men hverken Evy, Sara eller Sigurd føler helt at de passer inn her. Så hvis du ønsker å lese en samtidsroman fra Oslo vest som også er en krimhistorie, kan dette være boka for deg.

Anmeldt av Ingeborg Sæther.

Språkdagen 29. september 2017

Biblioteket markerer språkdagen 29. september med en utstilling på biblioteket. Du kan låne bøker på engelsk, fransk,  spansk  og tysk fra og med 26. september til 29. september.

Høstferien står også for tur og hva med å låne en bok til ferien?
Vi er to som jobber på biblioteket Ingeborg og Gro Marit.  Vi kommer gjerne med forslag til hva du kan lese. God høstlesning!

Årets bibliotekvenn 2017

Aase Magnhild Sørbø ble "Årets bibliotekvenn" på Foss 2017.

Ingeborg og Gro Marit på biblioteket ønsket å gi noe tilbake til elever eller lærere som har tatt i bruk biblioteket på en positiv måte. Vi har hatt flere kandidater. Årets bibliotekvenn er en lærer  som ikke bare har tatt i bruk biblioteket på en kreativ måte, men også oppmuntret elevene til å bli gode formidlere av poesi. Hun har klart å få Anne Marit Jacobsen til biblioteket og elevene har fått hørt Bjørn Berge holde foredrag om "Rim og Rap." Hun fikk diplom, blomster og boken: Ren sommer". Vi gratulerer!

Bokanmeldelse

Lunde, Maja: Bienes historie:

Boken ble utgitt i Norge i 2015 og er Maja Lundes debutroman for voksne.
Boken tar opp et alvorlig økologisk problem. Biene dør på et uforklarlig vis og dette får katastrofale konsekvenser for menneskeheten.
Tre forskjellige historier fortelles parallelt. Den ene handler om biolog og frøhandler William i England på 1852-tallet. Han og hans begavede datter Charlotte prøver å videreutvikle bikubene slik at man kan få tak i honningen uten å skade biene. Den andre historien foregår i USA i 2007 , altså vår tid. George er birøkter på sin birøkterfarm og ser fram til at sønnen Tom skal overta gården. Men Tom er mer interessert i å bli forfatter... Den tredje fortellingen foregår i Kina i 2098. Biene er døde og Tao arbeider med håndpollering på trær. I Europa og USA er det sult og fattigdom, men i Kina har de klart seg noe bedre. Tao ønsker at sønnen vil få seg utdanning så de kan få et bedre liv og en framtid. Tyskland er i dag et land som er meget opptatt av økologiske problemer og grønne verdier og det er derfor ikke så rart at boken topper bestselgerlisten nettopp her.

Munch - sett gjennom Knausgårds øyne

"Mot skogen"

Karl Ove Knaugsgård har i samarbeid med Kari J. Brandtzæg laget en utstilling med Munchs mer ukjente bilder. Utstillingen har fått navnet "Mot skogen". Den viser både lysere sider av Munchs arbeider og de mer vanskelige sidene i menneskelige relasjoner.  I sammenheng med utstillingen har Knausgård utgitt boken: "Så mye lengsel på så liten flate." Boken handler om Munchs liv og malerier og Knausgård tar også opp mer generelle spørsmål om kunst og liv. Boken har fått gode anmeldelser. Biblioteket har nå en utstilling om Munch-museets utstilling og stiller ut bøker om Edvard Munch og samtidig Karl Ove Knausgårds: Min kamp.

1. mai

- er arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai 1890 gikk arbeidere i Europa i sitt første demonstrasjonstog for krav om 8-timers arbeidsdag. I 1947 ble 1. mai innført som en offentlig fridag i Norge. Ikke alle land har offisiell fridag den 1. mai. Dagen feires med demonstrasjonstog hvor arbeidere fremmer sine krav.  Dagen begynner ofte  med appeller av kjente fagforeningsfolk eller politikere.

En av våre er mest kjente proletardiktere er Rudolf Nilsen. Han ble født i 1901. Moren var fra Vålerenga og faren fra Gamle Oslo. En typisk arbeidersønn vokst opp "på østsiden av ælva". Hans far var alkoholiker og det ble ikke mye igjen å leve av, når det meste var drukket opp på lønningsdagen. Han har skrevet mange dikt om arbeidernes fattigdom og levevilkår. Men det var ikke alt som var negativt. Han forteller også om fellesskapet, solidariteten, kjærlighet og klassekamp. De mest kjente diktene er bl.a.: Nr. 13, Gategutt og Flaggene. Diktene har  fått sin renessanse ved Lillebjørn Nilsen som har satt musikk til tekstene. Rudolf Nilsen døde 29 år gammel i Paris. Utstilling på biblioteket om Rudolf Nilsen og litteratur om arbeidere og deres liv.

Lillebjørn Nilsen får St.Hallvard-medaljen

Vi gratulerer Lillebjørn Nilsen med St.Hallvard-medaljen som en av " byens fremste trubadurer". Begrunnelsen for utmerkelsen:

"Han har skapt sanger og musikk som forteller om og skildrer livet i Oslo. Sangene er blitt allemannseie, de brukes til allsang over hele landet. Nilsen er både musiker, tekstforfatter og komponist." Viser som "Stilleste gutt på sovesal 1", "Alexander Kiellands Plass" og "Tanta til Beate" er viser vi alle kjenner til. Lillebjørn Nilsen kommenterer: "Oslo er byen med det store hjerte. En del av Oslo er fremdeles mine gater." I mars hadde musikk-elevene fra Foss en forestilling på "Josefine's", med tema: "Oslo-sanger"  med bl.a. sanger av Lillebjørn Nilsen. Mange kjenner til Lillebjørns gitarbok og boken kan du låne på biblioteket.

Bergenstoget plyndret i natt!

Lurer du på hvor den særegne norske tradisjonen med "påskekrim" kommer fra?

I 1923 skrev to fattige studenter og forfatterspirer (Nordahl Grieg og Nils Lie) en krimroman under pseudonymet Jonathan Jerv, med setting høyfjellet rundt påsketider; nærmere bestem Bergentstoget  natt til 1. april. Bokas tittel var Bergenstoget plyndret i natt. Forlagssjefen fikk den gode ideen å lansere boka rett før påske. Han kjøpte annonseplass på forsiden av Aftenposten, med bokas tittel som iøynefallende overskrift. Bare med liten skrift stod det "annonse". Resultatet var at Aftenposten ble nedringt av engstlige lesere som hadde familie og venner om bord på toget. (Dette var før mobiltelefonenes tid...) Reklamen var sikret og boka ble revet bort i bokhandlene. Dette var opptakten til fenomenet påskekrim. Tradisjonen har senere spredd seg til radio og TV, som pleier å sende krimserier i påsken. Kort oppsummert: Den norske påskekrimmen ble født som resultatet av et særdeles vellykket reklamestunt. Biblioteket har stilt ut krimbøker på biblioteket til utlån. [Skrevet av Ingeborg Sæther]

"VOLDENS HISTORIE" AV EDOUARD LOUIS

En sterk historie om voldtekt.
Edouard Louis slo igjennom 22 år gammel med den selvbiografiske romanen "Farvel til Eddy Bellgueule", en bok om oppveksten i en liten by i Nord-Frankrike, preget av mobbing og en homofob familie som skammer seg over sin feminine sønn. 


Hans andre roman "Voldens historie" er også selvbiografisk. Julaften 2012 blir Louis sjekket opp på gata i Paris og velger å ta med seg Reda, som han kaller seg, hjem. De prater og har sex. Men da Louis oppdager at Reda har stjålet iPad'en og mobiltelefonen hans og konfronterer ham med det, snur alt. Reda blir voldelig og tar kvelergrep og truer ham med pistol, før han tilslutt voldtar Louis. Andre del av boken handler om møte med politiet , når Louis etter mye tvil velger å politianmelde hendelsen. Han vet at Reda, sønn av en fattig innvandrer fra Algerie, har hatt en vanskelig oppvekst. Det er én av grunnene til at han nøler med å anmelde. Han forstår overgriperen.  Å bebreide seg selv, og ikke ønske å politianmelde, er reaksjoner vi vet preger mange kvinnelige voldteksofre. At en mann velger å stå fram med sin historie og sine følelser  etter en voldtekt, er i seg selv verdifullt. Igjen bruker Edouard Louis sitt eget liv til å belyse mer generelle samfunnsproblemer. Dette er på ingen måte en feel-good roman, men en velskrevet bok om et viktig tema.

Biblioteket har begge bøkene til Edouard Louis, "Farvel til Eddy Bellgueule" og "Voldens historie" på norsk. [Boken er anmeldt av Ingeborg Sæther].

Verdens poesidag

Poesiens dag 21. mars
Verdens poesidag ble lansert av UNESCO i 1999. "FN ønsket å støtte og hylle språklig mangfold og gi en sterkere stemme til de mange truede språkene i verden."
Poesiens dag blir feiret på skoler og kulturelle arenaer rundt om i hele verden. Dagen gir oss en anledning til å fokusere på diktning og muntlig overføring. Det gir oss en anledning til å framføre dikt og å lære om dikt som kunstart. Poesi er i stadig utvikling.



På poesiens dag var elevene på Foss videregående så heldig å få Bjørn Berge (litteraturviter med mastergrad i poesi) til å fortelle litt om hvordan poesien har utviklet seg fra 1950-tallet og fram til i dag. Foredraget het  "Rim og Rap".  Som eksempel trakk han fram Onkel P's "Styggen på ryggen" med en filmsnutt fra nettopp denne teksten. Elevene fulgte interessert med. Vi kan trygt si at dikt fremdeles er en kunstform som appelerer til ungdommen.

Ungdommens kritikerpris

Ungdommens kritikerpris 2017
- gikk til Nina Lykkes: "Nei og atter nei".
Romanens hovedperson er Ingrid gift med Jan og deres to gutter som begynner å bli litt for store til å bo hjemme. Men konflikten er mellom Ingrid og Jan og et ganske klassisk sådan. Jan forelsker seg i et noe yngre kvinnemenneske som er gammel nok til å ønske seg et mer stabilt samliv, mens Jan på sin side finner det han søker. Men temaet i boken er ikke bare ekteskapsproblematikk, men også hva som er meningen med livet og hva med de to halv-voksne guttene som får alt servert og slipper å forholde seg til livet i sin alminnelighet. For ungdommene satte det i gang en del tankeprosesser og boken fikk derfor "Ungdommens kritikerpris". Biblioteket har boken. De andre nominerte bøkene er:

Terje H. Larsen: Angiveren, Vigids Hjorth: Arv og miljø, I.Johansen: Bungalow, Kjartan hatløy: Den kvite vegen , Marco Blatt: Varsjøen, Gro Dahle: Søster og Victoria Kielland: Dammyr.


NB: Ungdommens kritikerpris deles ut hvert av en jury med bare ungdommer.
I tre intense måneder leser og diskuterer de åtte nominerte bøker.Dette gir dem en anledning til å diskutere bøkene og reflektere over innholdet. Ungdommene har etterhvert opparbeidet seg en anerkjennesle for arbeidet de gjør og mange følger med på hvilke bøker ungdommene velger som sin favoritt. [Utstilling på biblioteket]

Kvinnedagen

Kvinnedagen 8. mars

8. mars ble erklært som den internasjonale kvinnedagen i forbindelse med FN's internasjonale kvinneår i 1975.
Men allerede i 1910 vedtok en kvinnelig sosialistisk kvinnekonferanse i København å innstifte en årlig kampdag for kvinner.
Først fra 1970-årene ble kvinnedagen markert slik vi kjenner 8. mars i dag. Da gikk flere kvinnerforeninger som Kvinneforbundet, Kvinnefronten, Norsk Kvinneparti, Nyfeministene, Oslo Kvinnesakforening [m.fl.] sammen om å arrangere et demonstrasjonstog.
Utover 1980- og 1990-tallet ble oppslutningen rundt 8.mars-toget noe varierende. Men i 2014 skulle det igjen bli aktuelt å mobilisere. Bare i Oslo samlet demonstrasjonstoget 11.000 deltakere og på landsbasis deltok opp mot 30.000 personer. Da helseministeren sendte ut et forslag å gi leger reservasjonsrett på høring, ble det møtt med kraftige protester. Det hele endte med at regjeringen måtte heve forslaget. Biblioteket har utstilling av bøker om og av kvinner på biblioteket denne dagen.

Poesi-festivalen 2017

Siden 2013 har elever fra førsteklassene i musikk holdt lyrikk-lunsjer på lesesalen/biblioteket. I år ønsker vi å gjøre litt mer ut av det og har invitert skuespiller Anne Marit Jacobsen til å "sparke" i gang festivalen fredag 17. februar i midt-timen.

Anne Marit Jacobsen slo igjennom som Hedvig i Vildanden i 1970. Hun er en kjent sanger og entertainer og regnes i dag for å være en av våre beste monologister. Blant annet har hun hatt stor suksess med Willy Russels "En kvinnes monolog" og "Lilli Valentin" fra 1989.
I den senere tid er det hennes tolkning og  formidling av Jon Fosses "Morgon og kveld" og Kjersti Annesdatter Skomvold "Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg" blitt publikumsfavoritter.
Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Marit_Jacobsen
I 2016 fikk hun Æres-Amanda.
Lyrikk-lunsjene er onsdager i mars: 1. mars, 8. mars, 15. mars og 22. mars.
21. mars er Poesiens Dag og den blir feiret ekstra på biblioteket.
Velkommen!

Valentinsdagen

Valentine eller "Alle hjerters dag"
-feires 14. februar og er en feiring for kjærlighet og romantikk.  Feiringsskikken oppstod på 1500-tallet og har fra 1700-tallet i England utviklet seg til å bli en anledning til å uttrykke kjærlighet gjennom gaver som blomster,  konfekt og valentinkort. Valentindagen feieres stort sett i engelsktalende kulturer og i Frankrike og har også etterhvert spredd seg til Skandinavia.
På biblioteket  stiller vi ut kjærlighetsromaner og kjærlighetsdikt som du kan lese for deg selv eller for din kjæreste.

Av kjærlighetsromaner har biblioteket bl.a.: Jon Fosse's: Triologien, Knut Hamsun: Victoria, Niels Fredrik Dahl: Herre, Isabel Allende: Den japanske elskeren og Jojo Moyes: Et helt halvt år.

Av diktsamlinger finner du bl.a. : En går seg selv så lett av minne .., Moderne kjærlighetsdikt og Flørt.